Som jeg skrev FØR løpet, var jeg relativt usikker på dette. Det var flere, gode grunner til det - spesielt manglende maratontrening i form av langintervaller. Men, når dagen kom var altså formen likevel på topp (det betyr jo ikke at jeg er på topp, her er det mye å gå på både i treningsarbeidet og kostholdet 😂) Det å ha dagen er ingen selvfølge, så det er utrolig gøy når det skjer! Spesielt når det skal løpes maraton. Dette var min ellevte maraton, og jeg har ikke vært i nærheten av å ha dagen før - med unntak kanskje av fjellmaraton i fjor vår. Men da var det så sykt mye vær, at å ha dagen den dagen var totalt bortkastet! I Nice var det derimot veldig nice å ha dagen (solbrillesmil)

Før start

Antrekket var klart kvelden før, det skulle bli sol og relativt varmt (15-16 grader), så singlet og kort skjørt var spot on for meg. Akkurat i år hadde de flyttet starten ut av Nice sentrum og ut til Allianz stadium, pga terroren i sommer. Det betød at vi måtte dra fra sentrum ca to timer før starten kl 8 - tidligere år har man kunnet stille til start mye tettere på. Det var kroppsvisitering og høy sikkerhet - så alle måtte være ute i god tid. De hadde også skrevet på nettsiden at bagasjen måtte leveres inn senest 7:15. Det var mørkt, kjølig og tre kvarter til start. Jeg var blåfrossen - hadde ikke tatt med meg klær som jeg kunne slenge fra meg. Jeg hadde ikke lest noe særlig på forhånd, så feilen er definitivt på min side. Men det hadde ikke skadet om de informerte litt bedre om akkurat dette, siden dette var nytt av året og jeg syns jo kanskje også de kunne stilt med plastposer eller lignende som vi kunne hatt rundt oss til starten gikk. Det var lett og kort vei fra bagasjeinnlevering til startfeltet, og lett å finne riktig startbås. Toaletter derimot var ikke å se, så veldig mange gjorde sitt fornødne på en slags slette rett bak bagasjeinnleveringen. Grusom stank og en måtte gå varsomt mellom kakene. Uggent. Etterpå fikk jeg vite at de hadde hatt toaletter på området, men at de var satt opp uten skilting og i en retning som ikke var naturlig å gå. Det er ikke mye som trekker ned på arrangementet, men dette var seriøst under pari.

Starten

Vi stod i 3:30 pulja, litt baki - siden ingen av oss hadde ambisjoner om å løpe ned mot den tiden. Neste startpulje var 3:45, og jeg håpet på tid under det. Det ble lenge å vente på starten, for da 3:30 gjengen ble sendt avgårde stoppet arrangøren plutselig pulja vår like før jeg skulle passere startstreken- og sendte avgårde 3:45 gjengen som stod lina opp parallelt. For en nedtur! Så etter 4-5 minutter mer venting, ble også siste del av 3:30 sendt ut. Det ble selvsagt veldig mange folk å passere for meg! Og jeg var dypfrossen da starten endelig gikk.

Heldigvis var det fin flyt de første kilometerne, så ingen umiddelbare problemer med å holde ønsket fart. Jeg var usikker på tempo, 5:05-5:10-5:15 - hva ville kjennes greit ut? Så jeg planla å løpe på puls. Noe som ikke var mulig, da garmin var helt på en snurr og viste puls over maks. Jeg tipper det må ha hatt med at jeg var så nedkjølt å gjøre - for klokka satt tett nok på. 3 km tok det omtrent før pulsen viste riktig nivå. Etter det hadde jeg god kontroll, sjekk den pene pulskurva! (Se bort fra det første kvarteret da )

Først løp vi på bred og fin vei ned mot opprinnelig trasé, her gikk det litt nedover - og som "alltid" på maraton går det lett og fint i starten, Det var en liten bakke opp til opprinnelig trasé, men det gikk fint. Jeg tror ikke jeg kan redegjøre eksakt for løypa og hva så vi hvor - men det var veldig fint å løpe med havet på venstre side! Flere i reisefølget mente det var noen litt kjedelige partier, men det merket jeg egentlig ikke. Jeg tror jeg var skikkelig i bobla. Kilometer for kilometer ble passert og jeg holdt jevnt og fint tempo, samt fornuftig puls. Ved 13-15 km sleit jeg i meg en energigel som var en skikkelig smakseksplosjon. Jeg hadde ikke fått skaffet meg de "vanlige" jeg kjøper fra high5 (eller hva de heter), så måtte kjøpe noe ukjente greier på messa. En med eple, en med pasjonsfrukt og en med appelsin - i tillegg hadde jeg fått en squezy av Anne. Jeg brukte altså 1-2 km på å få ned hver gel, og dermed gikk jo kilometerne fort avgårde. Gel nr to ble trøkt ned en eller annen gang etter halvmaratonpassering, som forøvrig var på "pene" 1:48 ett eller annet. Å ligge an til 3:36-3:37 var litt vanskelig å ta inn, men alt fløt fint og jevnt, og jeg hadde ingen seriøse vondter.

Det var væskestasjoner ca hver tredje kilometer, og jeg kjente ved 20-25 km at jeg kanskje ikke hadde fått i meg nok væske. Man kan bli nervøs av mindre! Så jeg brukte litt mer tid på stasjonene herfra, sola varmet jo også godt.

Etter passering halvmaraton kom vi etterhvert inn i områder med mer folk og liv langs løypa, og fra ca 25 km var løpekulissene veldig fine med koselige, gamle byer! Mellom 25 og 30 kom også den første annonserte bakken opp på muren, den var kort og litt bratt. Her var det veldig fint, litt trangt å løpe men veldig god stemning med mye publikum - jeg hadde ennå ikke tatt igjen 3:45 ballongen. Nå tror jeg vi var i Antibes, og etter passert 30 km (tror jeg) kom den fryktede bakke nr to. Her fikk jeg for første gang øye på 3:45 ballongen i det fjerne. Bakken var lang og drøy, mest fordi vi nå hadde løpt ca tre mil - og etter bakken fikk vi lønn for strevet med en like heftig nedoverbakke. En kan selvsagt diskutere hvor stor fordel nedoverbakke er så langt ut i en maraton... Låra begynte å bli temmelig mørbanka nå, og det hadde ikke vært meg i mot om løpet bare hadde vært tre mil. Men tempo og puls var fortsatt bra, så det var jo ingen grunn til å stoppe heller.

Ved 33 km skulle reisefølgets oppmann, og langer Trond, stå med innkjøpte varer på høyre side. Dette gledet jeg meg veldig lenge til! Men før jeg kom dit skulle jeg passere en væskestasjon til, og hva passer vel bedre enn å time det til ballongmannen med fans? Altså i sonen til væskestasjonen, som akkurat her bare var på venstre side. For et kaos! Men jeg fikk meg et beger med vann, med nød og neppe. Jeg gledet meg veldig til å få mer energi, og i 1-2 km innbilte jeg meg plutselig at han skulle stå ved 32 km. Humøret sank virkelig ned på dystert nivå da jeg trodde han enten hadde gitt opp å vente på meg, eller at jeg ikke hadde sett han. Det var mange tilskuere langs løypa her. Først da jeg passerte 32 km husket jeg at det var etter 33 som var avtalen. Jeg hadde kjøpt inn sjokolademelk og en gel str xl for dette formålet, og sjelden har jeg vært så glad for å se noen! Jeg koste meg med sjokolademelken i mange kilometer, og sparte den store energigelen til 38-39 km. Jeg trengte seriøst næringspåfyll her!

Slutten

De siste 4-5 kilometerne gikk bare på viljen, jeg var så trøtt og sliten, og låra var helt knust og ubrukelige. Men jeg kjempet - og ga ikke fra meg mange sekunder her, selv ikke da enda en oppoverbakke åpenbarte seg . Det hjalp kanskje at jeg fortsatt løp inn mange, mange løpere. Da jeg passerte 41,5 km bestemte jeg meg for å telle sakte til 60 tre ganger - og helst ikke tenke på noe annet. Egentlig skulle jeg tenke på stegfrekvens og holdning, men det hadde jeg allerede tenkt på i over tre og en halv time, så det glapp litt der på slutten. Tror ikke det var mye eleganse de siste hundre meterne, men jeg forsøkte å smile til de med store kameralinser. Om jeg lyktes er jeg veldig usikker på, bildene vil vise det.

Jeg løp i mål på egen klokke 3:37:44, mens jeg etterhvert fikk tiden 3:37:49 av arrangøren. 1:48:49-1:49:00 på hhv første og andre halvmaraton er også veldig godkjent i en løype som er klart hardere på siste halvdel. (Aller først fikk jeg 3:39:20! - det ble nok tull med starten fordi de stoppet oss så nær startmatta). Det er klar ny pers fra Frankfurt i fjor, og det hadde jeg ikke ventet! Men tar i mot med åpne armer selvsagt. Veldig fornøyd med både innsats, disponering og sluttid! (Hadde kanskje litt for mye krefter på slutten - det føltes på ingen måte slik, men ser at det gikk raskere helt på tampen, og det betyr at jeg kunne brukt litt mer krefter litt tidligere. Små marginer dog! Med litt mer innsats i forkant kan jeg kanskje begynne å fable om 3:30 også. Men først sesongpause! Sabla ødelagte lår i dag, og om mulig er vel prognosene at de er enda verre i morgen. Grøss og gru

Oppsummert

Veldig hyggelig tur, Annes reisefølge var topp og jeg kom til dekket bord på alt. Sjekket inn på Annes rom flere timer før henne på fredag, og flere timer etter henne på utsjekken i dag. Så jeg har fått maks ut av sitronen! Dette gjør jeg gjerne igjen, men 2017 er det Frankfurt maraton som høstmaraton, utsatt fra i år.

Tommel opp for veldig fin løypetrasé, god stemning, hyppige væskestasjoner med god langeservice, behagelig vær, fin medalje og passe stort arrangement. Tommel ned for manglende toalettfasiliteter, manglende info og varmemuligheter før start, kutting av startpulja var amatørmessig samt kjip messe (75% andre løp, veldig lite å kjøpe)

Det er godt mulig jeg har glemt noe vesentlig, så for ordens skyld: de positive tingene veier mer enn de negative! Mye mer, kanskje spesielt når man setter ny pers :-)

Det kommer flere bilder - wifi på fly har noen begrensninger gitt

Lenke til Kondisreportasjen