Snart Malaga maraton!
Om en uke løper jeg årets siste løp, i Malaga, det blir årets andre maraton! De to siste årene har jeg løpt halvmaraton der, og i år er altså planen å komme meg rundt hele banen!
Malaga i fjor m Kristin, Asta og Marita
Er jeg i rute?
Det tror jeg faktisk! Men fortsatt kan ting gå galt, det er fryktelig mye smitte i omløp, så slik jeg ser det kan alt fort gå rett i dass. Men la oss stikke hodet i sanden og anta at jeg kommer meg ned, og er startklar!
Langturene
Det har vært temmelig optimalt i høst egentlig, etter maraton i Trondheim første helga i september fikk jeg kjørt langruter ukentlig på 20-27 km, før jeg begynte på opptrappingen til neste maraton. I slutten av oktober løp jeg langtur på 34 km, og helga etter 30 km. Så var det halvmaraton på Jessheim, og helgen etter den løp jeg en 35 km tur. Tre turer over 30 km er mitt faste opplegg før nedtrapping til maraton. I tillegg har jeg jo også en maratonopplading i beina på sensommeren og et maratonløp i september. Jeg vurderer derfor at jobben her er gjort etter boka mi, og hvis det går skeis nå så er det ikke fordi jeg har skulka eller tatt lett på langturen.
Intervallene
Intervallene har vært litt mindre optimale de siste ukene. Det skyldes flere ting, føret er en av de. Jeg har også hanglet litt, i flere runder faktisk, uten å bli syk. Heldigvis! Kanskje har jeg unngått det ved at jeg faktisk har stått over intervallene de dagene. Det betyr ikke at jeg ikke har løpt intervaller, men jeg har ikke fått kjørt noen 3 x 3 km el 4 x 2 km f eks, som var planen og som jeg liker veldig godt! Det har blitt litt færre intervallerøkter enn ønskelig (og planlagt). Totalt har jeg gjennomført 4 bakkeintervaller, 2 økter med 6 x 1 km, noen økter med maratonfart på deler av turen og jeg hadde også en økt med 5 km drag der det siste gikk ca i ønsket maratonfart. Det er litt færre enn jeg skulle ønsket, men kanskje har det likevel vært smart totalt sett.
Totalbelastningen
Det er jo det vanskelige, jeg har gått over i en ny stilling på jobb som innebærer mer nytt og litt mer kaos i hodet. Jeg var med på en direktesendt kompetansegreie, og jeg er virkelig ikke bekvem med kamera og sånt. Det har rett og slett vært noen seanser utenfor komfortsonen, som har kosta litt. Jeg har overlevd alle så langt, så satser på at det totalt sett er pluss. I tillegg er det jo førjulsk(a)os. Og vanlig familielogistikk. Og glatt og kaldt. Mye greier rett og slett, så treninga har vært litt under ønsket nivå, og livet generelt litt over.
Nedtrappingen
Her hadde jeg litt “flaks”, for dette er normalt den aller vanskeligste delen av maratonforberedelsene. Midtveis i den første uka som skulle være nedtrappingsuke, fikk jeg trøbbel med høyre ankel etter en tur på favorittføret mitt (glasert asfalt). Den hovna skikkelig opp, og var veldig vond å gå på. Jeg løp en økt til før jeg la inn årene på riktig, og da gjorde det virkelig vondt etterpå. Og jeg tenkte vel egentlig at der røyk Malaga.
Men den kom seg med flere løpefrie dager, og generelt lite gåing. Så jeg tror det er ok nå, men blir sesongpause etter maraton, løpebeina trenger skiturer og annen belastning. Den første nedtrappingsuka ga i alle fall kun 30 k i løpebanken. Det var en halvering fra de foregående ukene, og det ser ut som uke 2 (denne) havner på omtrent samme. Så flink med nedtrappingen har jeg aldri vært! Om det faktisk er nedtrapping på totalkontoen er jeg ikke like sikker på, men jeg har i alle fall friske bein på løpeøktene mine nå!
Formen
Formen virker ok, jeg har ingen store forventninger til maraton og tiden min, men jeg håper det skal gå både raskere enn i Trondheim og ikke minst at opplevelsen og disponeringa skal være vesentlig bedre!
I går løp jeg parkrun litt impulsivt, med plan om å kjøre den økten i den farten jeg ønsker om en uke. Det er 5 blank ish som er målet, og det tror jeg er realistisk hvis jeg åpner fornuftig og ikke får problemer med næringsinntak eller nærkontakt med brostein. Eller noe helt annet. Parkrun gikk imidlertid skikkelig skeis! Jeg løp ut sammen med Maria, som også hadde planer om en litt roligere 5 k økt. Det var 10-11 minusgrader, litt glatt noen steder og absolutt ikke gode forhold. (De kan selvsagt være betydelig verre også). Vi løp ut sammen, men før det var gått 500 meter dro Maria fra. Jeg trodde farten var rundt 5:00, men første km peip på 4:30, og de neste lå i omtrent samme leia. Og 4:30 er absolutt ikke måltempo på maraton for meg! Det hadde blitt en solid pers i så fall. Men selv om dette ikke gikk helt etter planen tenker jeg at formen er bra! Beina virker, konkurransehodet er påskrudd og i Malaga er det isfritt!
Så, nå er det bare å holde seg frisk - ikke gli på isen og løpe lite. Og sove masse da!
