Sesongpausen; den vanskelige hvilen og hvordan komme videre i livet. Eller noe sånt

Etter maraton i Nice passet det ganske bra å ta det litt ned. Hvis jeg var en bil, hadde jeg vært på service for lenge siden. Troligvis hadde jeg aldri kunnet passere EU-kontrollen uten bytte av alt annet enn bremseskiver. Etter maraton ble det merkbart på kjente og ukjente måter. At ryggen var så der visste jeg jo, men at plutselig beina skulle streike så til de grader kom litt brått på.

Egentlig gikk det overraskende bra med ryggen da jeg løp maraton, og jeg hadde ikke ryggverk i etterkant, slik jeg hadde etter Frankfurt i fjor. Velger å tolke det dithen at all bevelighetenstreninga og styrke for kjernen har gjort noe godt. Faktisk ganske mye bra. Klapp på skuldra for det. Men beina var altså temmelig sluttkjørt. Det verket vel mye i ankler og legger, det lukta betennelser og overbelasting lang vei. Så, jeg tok det altså helt ned med løpinga.

Den første uke etter maraton løp jeg ikke en dritt. I alle fall ikke noe som ble logga på strava. Alle vet at strava vet alt. Alt unntatt at jeg løper for å rekke bussen og trikken, og barnehagen og jobben, og butikken og posten før de stenger.  Jeg avslutta uka med en yogaøkt, og tenkte dette får holde som sesongpause og hvile. Viktig å ikke overdrive også har jeg hørt.

Så den andre uka starta jeg likegodt med en intervalløkt med løpegruppa her. Jeg bomma på skovalg og ble bambi på isen, så økta ble på ingen måte hard målt i fart. Pulsen var ikke i nærheten av intervallpuls. Men, det kjentes lett og fint i beina - og jeg var klar for å komme i gang! Dessverre ble det sykdom, logistikk og styr, så dagene gikk uten at jeg fikk inn neste økt. Både onsdag(alene m barna), torsdag(syk) og fredag(syk) gikk skeis, og jeg bestemte meg for at løping lørdag og søndag fikk duge. Tre økter i den første uka er helt fint det. Slapp av og senk ambisjonene, det er november og ingen grunn til å stresse noe som helst. Jeg løp en fin og lett tur på lørdag morgen rundt Sognsvann, og hadde en løpedate med Synne fra Skullerud som jeg gledet meg til dagen etter. Etter løpeturen på lørdag ble jeg imidlertid veldig støl i låra, og jeg lurte på om det var sykdom som satt i eller hva slags tull dette var. Søndagens løpetur ble helt katastrofe! Det var superfint å løpe i skogen, skravle og bare flyte avgårde samme med Synne. Men etter en knapp time følte jeg meg helt utkjørt og tom i beina, og hadde noen tilbudt meg skyss hjem midt inni skauen der hadde jeg slått til på flekken. Det ble en lang time tilbake til t-banen, heldigvis viste Synne nåde der jeg sakket mer og mer akterut. Det var åpenbart at jeg ikke var restituert, om det var pga maraton eller sykdom - eller en kombinasjon - vet jeg ikke. Det spiller ingen rolle i grunnen, løsningen er det samme: hvile mer.

Den tredje uka begynte derfor friskt med en hviledag, og slik fortsatte det i grunn hele uka. Helt til i dag, lørdag, tok jeg sjansen på en ny løpetur igjen. Og nå kjentes det lett og fint ut, akkurat som forrige lørdag. Føles ikke som jeg har tapt noe form, kanskje fordi den er ræva i utgangspunktet?? Veldig spent på hvordan kroppen reagerer i morgen på en ny løpetur.

Det er mørkt og kaldt, og lite fristende når du sitter inne i nov/des. Men det er SÅ fint når du er ute - så kom deg ut om du kan :-)

Håper seriøst sesongpausen er ferdig nå! Blir utrolig gretten og lat av så lite trening, for jeg har dessverre ikke vært noe flink i det hele tatt til å trene alternativt. Jeg hadde mange gode intensjoner om å trene styrke og bevegelighet, men alt har bare kokt bort i kål og en armada av sabla dårlige unnskyldninger. Så, full skjerpings nå!! Og kryss fingrene med meg for at kroppen tåler mer balsam for sjelen i Nordmarka i morgen er du snill:-) Orker ikke en uke til med meningsløs dusjing uten svetting først. For ikke snakke om savnet av endorfiner, sosialt samvær og livsnødvendig ventil i hverdagen. Det er for pokker desember med fjorten tusen juleavslutninger, nissefest, luciafeiring og dertilhørende bakst / stryking av klær. Jeg trenger seriøst frisk luft og fysisk fostring 

Snart kommer også oppsummering av 2016 løpinga, og planene for 2017 (som jeg ikke har lagt ennå). Først må jeg bare tenne noen lys og løpe noen kilometer, samt tøye og tøye og tøye og tøye. Jeg må avslutte jobbåret og forberede det nye, veldig mye spennende som venter der i 2017! På nyåret begynner jeg i ny jobb, som Nordic Pricing Manager, og legger personalansvar, pensjonsfag og dødelighetstariffer bak meg for en god stund. Et veldig spennende og uortodoks sprang for en sjefsaktuar... Har fått mange positive tilbakemeldinger på at jeg tar utradisjonelle valg, at det er kult noen tør bytte bransje.  Jeg må definitivt lese meg opp på pris og lønnsomhetsanalyser, men jeg må altså også sikre en god overlevering der jeg er. Jeg MÅ drikke litt vin, spise litt mindre sjokolade, kjøpe noen flere julegaver, samt logge på en eller annen fabelaktig nettside som kan fikse bildeproduktene til julekort og kalendre 2017... Så blir det kanskje både jul og mange fine løpeturer :-) Ønsk meg lykke til er du grei!