Sognsvann rundt medsols

10 starter på SRM har jeg hatt så langt i 2019. Hele fem ganger har det endt med ny pers! Det har rett og slett vært en super første halvdel av SRM sesongen for meg

Sesongen ble åpnet først 17/4, da hadde de allerede arrangert to løp. Maraton 7/4 var skyld i den sene SRM starten min. Men det var pers på torundern allerede på første forsøk; 29:24 var forbedring med 16 sekunder fra oktober i fjor.

Uken etter løp jeg bare 1 runde, for å få litt fart i beina til sentrumsløpet. Det gikk tungt, men ganske nær persen på 14:13 (som har stått urørt siden 2015 - før skademarerittet mitt) Tida mi den 24/4 ble 14:20.

Uken etter det igjen, den 1/5, løp jeg 1 runde med en litt umotivert 11-åring på tida 24:08. Det var flere snublefall og blod(!) på den turen. Alle mer barn vet at blod er seriøse greier. Dessverre fikk han et foreløpig nådestøt den dagen.

Onsdagen etter, den 8/5, prøvde jeg meg på to runder igjen. Fikk senket persen med to små sekunder. (29:22) Pers er pers 😊

Onsdag 15/5 var jeg tilbake for å teste formen. Nå ville jeg se hva jeg dugde til på litt lengre distanse, ettersom maraton nærmet seg på nytt. Jeg gikk for 3 runder, det har jeg ikke gjort mange ganger. Persen min på tre runder var fra høsten 2018 og på 47:02. Jeg gikk ut pent og rolig sammen med Marit, men følte det fløt utrolig fint og løp fra henne allerede på første runden. Husker jeg var litt bekymret da jeg så passeringstiden på første runden, men jeg greide holde flyten hele veien, og kom inn til ny pers på 44:55! Å perse med over 2 min lover unektelig bra for det meste, og jeg følte ikke at det var et maksløp. Det var dog kanskje litt for tett på maraton fire dager senere, men jeg greier aldri gjøre noe riktig de siste ukene.

Uken etter, tre dager etter maraton i København, løp jeg en veldig rolig runde på 17:15. Det var fint å kjenne at beina funka ganske bra, men deltok kun for å støtte opp under arrangementet og det sosiale. Ikke at det er «bare» da!

Den aller siste onsdagen i mai løp jeg torundern igjen, men greide ikke få opp toppfarten. Antakelig satt maraton fortsatt litt igjen i beina. Tiden ble 30:12, som er helt grei egentlig. I mai deltok jeg altså på alle fem onsdagene, og det er jeg ikke sikker på at jeg har greid før!

Juni startet bra med to runder den 5/6. Fikk henge på Klara og passerte første runden rundt pers. Vurderte å gå for bare en runde underveis, fordi tempoet var høyere enn planlagt og høyere enn jeg trodde jeg kunne holde. Men orket ikke løpe fortere heller, såbestemte meg for å løpe ut på andre runden og se hvor lenge det holdt. Regnet med solid positiv splitt og tidenes smell, men kom inn på ikke bare ny pers men tiden 28:29! Jeg hadde fire løp under 30 min før dette og så absolutt ikke for meg at jeg skulle se 28-tallet. Følte dette var tett på et optimalt løp, så frykter den persen her blir vanskelig å gjøre noe med! Men skikkelig gøy da😊 Dette var forresten første gangen jeg testet Nike vaporfly 4% som jeg ble overtalt å kjøpe på København maraton messa. De var veldig annerledes på foten enn løpeskoene jeg ellers bruker, så jeg var ganske spent. I tillegg har jo skoa blitt hypa opp veldig, noe jeg tenkte litt «hva er greia liksom» om. Det er veldig god respons i sålen! Mer om disse i en annen post…

Juni ble vesentlig trangere enn mai, så mitt neste SRM ble 3 uker senere; 26/6. Jeg tenkte teste om formen var så bra at jeg også kunne ta pers på 1 runde. Og det kunne jeg nok også, om jeg ikke hadde løpt to løpeturer dagen før og velta på sykkel på mandagen. Jeg skjønte noen dager senere at jeg hadde fått ribbeinsbrist på mandagen. Så 14:19 som tiden ble denne gangen var egentlig bra den, når man tar alt med i betraktningen!

Onsdagen etter måtte jeg derfor prøve på nytt, selv om jeg nå visste jeg hadde ribbeinsbrist og jeg løp fagervann opp dagen før. Dette var siste sjanse før ferien, så det fikk rett og slett briste eller bære. Og tidsmessig ble det bære, men ribbeinet fikk seg definitivt en ny trøkk og jeg fikk forlenget dritten. Men, tiden 13:43 var vel verdt det tror jeg! Vaporfly leverte også denne gangen, jeg er spent på å teste de på gateløp. Ryktene sier de er enda bedre på asfalt enn grus. Og jeg tror jeg har mer inne på grusen også.

For meg er SRM helt gull! Jeg får både testet formen og konkurrert meg i form. Uformelt og enkelt å være med på, men super trening på alle måter. At det også er sosialt og hyggelig er heller ingen ulempe. Anbefaler glatt videre! Jeg trener nesten ikke intervaller - konkurranser gjør samme/bedre nytte.

Håper vi ses på Sognsvann i høst. Lurer du på noe er det bare å spørre. Alt er veldig enkelt og greit, men det er sikkert ikke sånn det oppleves for de som ikke har deltatt før. Ingen spørsmål er dumme! Besøk arrangørens side eller les min post fra i fjor høst om hva SRM egentlig er