Mellom maraton
Nå er det akkurat en uke siden Fjellmaraton på Beitostølen. Sportsmanden beskriver det som kanskje Norges tøffeste maraton etter omleggingen av løypa og med det været vi fikk utdelt. Jeg tror det er å ta i, men tøft var det - både mentalt og fysisk. Uansett gir det en ekstra selvtilfredshet etterpå når det beskrives slik, og når man ser bildene fra løpet. I tillegg til at vi stilte til start og gjennomførte, kan vi også skilte med to godt disponerte løp og tider som slett ikke er noe å gremmes over. 3:44 på Lise og 3:48 er jeg rett og slett stolt over! Lises sitt løp er utvilsomt det sterkeste, men det er ingen grunn til å henge med geipen for meg heller med fire minutter svakere tid. Å fullføre maraton bør forøvrig aldri ses på som et nederlag, uansett forhold og sluttid.
3:48 er etter mitt skjønn en sterk tid, med såpass mange høydemeter OG med de værforholdene vi fikk. Jeg har egentlig blitt mer fornøyd med tiden i dagene etter maraton, enn jeg var umiddelbart etter målgang. Ikke det at jeg var misfornøyd etterpå, da var både Lise og jeg i en slags koma tror jeg - med mest fokus på at vi hadde fullført. Det eneste vi begge tenkte på umiddelbart etterpå var en varm dusj og en varm seng:-) Vi hadde jo ikke engang fått med oss at vi var topp tre i hver vår klasse.
Nå i ettertid ser jeg i alle fall at 3:48 er en veldig sterk tid (for meg), og under litt mer normale forhold hadde jeg kanskje vært rett under 3:40 - dette er selvsagt bare teori - for løpet var ikke under andre forhold. Men jeg følte at jeg disponerte godt, og at jeg fikk tatt ut absolutt alt. Og stølheten i beina etterpå har vart nesten helt til nå, først i går følte jeg at låret (spesielt høyre var ille) var kvitt stølheten. De siste 6-7 km med slak nedoverbakke til mål var selvsagt harde på beina, men man kan jo ikke safe inn for å spare beina heller? Jeg har også kjent meg langt mer sliten etter dette løpet, enn etter de to-tre siste maratonløpene, og jeg tar det som et tegn på at jeg fikk en god tur i kjellern. Det er tross alt der man skal være på løp. Jeg fikk totalt en sjetteplass blant de 25 kvinnene som fullførte, og tiden ville gitt en 37 plass blant de litt over 80 mennene som fullførte. Jeg tenker at det er mer enn godkjent og at jeg er i ganske god form nå.
Om to uker er det nye sjanser for å besøke kjellern, da står Nordmarka Skogsmaraton på programmet. Denne har jeg heller ikke løpt før, men jeg har vel strengt tatt løpt relativt stor andel av løypetraseen på trening, og kjenner dermed løypa. Begge disse løpene blir beskrevet som veldig fine maratonløp, men jeg håper på litt mer tur enn utur på værforholdene. Man må uansett ta det man får da - og jeg blir ikke overrasket hvis det blir torden og kraftig regnskyll i skogen akkurat denne lørdagen.
Treningen mellom maratonløpene blir ganske normal, men selvsagt likevel preget av de to løpene. Denne uken tok jeg hviledager helt til onsdag fordi jeg var så støl i lårene. Jeg syklet vel riktignok de to første dagene til og fra jobb, det er en drøy mil totalt hver av dagene. På onsdag løp jeg rolig 7-8 km til jobb, og torsdag la jeg på litt ekstra på transporten slik at det ble 12-13 km. Begge disse lå i sone 1 og 2, og selv om jeg har mange høydemeter riktig vei så var tempoet rundt 6 min/km. Kjente godt på stølheten i låret på begge disse turene, uten at det ble verre eller for vondt - men i går kjente jeg at det begynte å slippe og på løpinga i går kveld var det helt borte. Da løp jeg 14 km, der 10 km var rundt Sognsvann 3 runder med Karin, Hege, Kari og Wanja - vi løp det virtuelle Skjørteløpet! Tiden imponerer neppe, på litt over 56 min - men vi pratet og tok det som en sosial tur. Jeg kunne helt sikkert presset meg ned ett minutt eller to, men det slår trolig feil ut på beina nå å kjøre hardt. Syns uansett det var oppløftende i går, siden det var første tur under 6 blank per km - og det i tillegg ikke var nedoverløping:-)
Jeg forsøker trolig en "lett" intervalløkt til uka, men backer ut hvis det kjennes for tungt. Jeg skal tross alt bygge overskudd de neste to ukene fram til maraton nummer tre for året. I morgen blir det langtur med Hege, den eneste før Nordmarka Skogsmaraton. Neste helg blir det nok bare en tur inn til Ullevålseter og øve på innløpet. Hva som skjer på konkurransefronten etter dette vet jeg jammen ikke helt, men noe skal jeg vel finne på! Har du noen gode tips??
