Hurramegrundt
Transportjogglivets gleder - dagslys!
Desember er her - måneden jeg egentlig har sesongpause. Men alt har bare vært rot med treninga mi år, så sesongpause er helt dust.
Etter å ha parkert sykkelen på loftet (og planlagt rulleinnkjøp - nei, verden står ikke til påske!) har jeg prøvd buss til og fra jobb.
Hjelpes, for en langsom affære!
Så nå har jeg konkludert med at det går slett ikke an å tilbringe 30-45 min på buss hver vei UTEN å få hverken frisk luft eller mosjon (foruten de få minuttene man går til busstoppen og sånn da), uten å bli fullstendig gærn i hue.
Da er transportløping til og fra jobb, så mange dager som møteplan tillater det, løsningen - og slikt blir det slettes ikke noe løpepause av. Og det er ikke bare greit, men rett og slett ganske fint.
Ikke akkurat jevnt trøkk i år!
Som alle andre løpeidioter forsøker jeg å finne noen mål og mening med livet og løpinga og alt sånt. Så hva var mer naturlig enn å se om jeg kunne nå et magisk antall kilometer før 2015 var omme? Kom jo på det helt av meg selv, ikke det minste påvirket av andre løpetullinger som lettbente Janicke f eks. Men se, det fins ingen mål å nå! 2500 er i boks, og 3000 er far, far off!
For en lettelse! Ingen tvangsnevroser på antall løpeøkter, antall løpetimer eller antall løpekilometer er nødvendig. Jeg kan bare lulle og lalle meg gjennom desember også. Og snart står 2016 for tur. Blanke ark og alle muligheter ligger åpne, enn så lenge
Men først er det altså jul. Så før jeg avlegger årsregnskap for løpinga mi i 2015, skal jeg avlegge statusrapport for jula 2015.
Oppsummeringsvis kan jeg vel si at jeg ligger greit an. Uten å virke hoverende eller selvsikker. Punktvis ser det imidlertid litt mindre selvsikkert ut.
- Baking: Vi har pepperkaker og ellers nada. Men adventen er ennå ung, så jeg har trua.
- Pakker: Jeg har kjøpt de fleste. Faktisk. Et par vriene gjenstår, men sånn er det hvert år.
- Fotohelvete: Jeg fikk logget meg på Foto Knudsen en mørk og dyster kveld i forrige uke, trøkka gjennom tidenes tynneste fotokalender. Null stolthet. Julekortene er i hus, og ser som vanlig ut som en million dollars.
- Vasking: Ingen kommentar, men hører hybelkaninene gapskratter. Siste ord er ikke sagt.
- Julaftenmaten: Anda skulle vært kjøpt i Køben forrige uka, da jeg var der. Men programmet var så tett at jeg bare kom hjem med vinen. Mat er uansett oppskrytt. Og alle vet vel at god vin kan redde ethvert julemåltid uten hovedingrediensen. Banna bein
- Juleprogrammet: Milde Moses. Hvor mange juletilstelninger skal det være i desember i år? 3 down, aner ikke hvor mange som gjenstår - kan bare se 24 timer frem i fremtiden uten å bli svimmel. Er det neste eller denne uken Lucia setter inn forresten??
Peace on
