Intervaller etter innfallsmetoden

Ja, hvorfor ikke? En må ikke planlegge treninga i hjel heller, ikke på det nivået jeg befinner meg - og trolig ikke på det nivået du befinner deg:-) Litt planer er fint, men blir det for rigid syns jeg det blir mer fengsel enn hjelp. 

Egentlig skulle jeg løpe intervaller i går, eller det var den opprinnelige (løse) planen. Men pinsen tilbringte vi på hytta utenfor Kristiansand, og bilturen hjem med de to små englene tok en halv evighet - og deretter tok det tre hele evigheter å få de begge til å sove søtt da vi endelig var hjemme igjen. Så, mandagen gikk bort i røyk. Dette er helt normale tilstander her i huset. Og det er også derfor jeg alltid griper treningsmuligheten med stort begjær når den byr seg - for man vet aldri når neste sjanse byr seg. 

Og neste sjanse var nå i kveld. Følte meg tung som en elefant og hadde seriøst mest lyst til å legge meg samtidig med poden. Men jeg slepte kroppen opp den første bakken og dro skurtreska i gang. Innen de to første minuttene hadde gått, hadde jeg to insekter i høyre øye og tårene rant og insektene satt fast. Derfra gikk det bare oppover:-)

Økta ble omtrent såher: 30 min rolig jogg opp til Sognsvann og rundt vannet, ca 5:40 tempo. Deretter intervaller på NIH-banen, så rolig jogg hjem. Intervaller på banen gir deg utallige kombinasjonsmuligheter og sammenlignbare økter, jeg valgte på måfå denne pyramidiske varianten:

Lengde: 400 m - 500 m - 600 m -700 m - 600 m -500 m - 400 m

Tid: 1:37 - 2:03 - 2:32 - 2:58 - 2:31 - 1:59 - 1:27

Aktiv pause på ca 1 min. Tempomessig tilsvarer dette 4:00-4:15 (kort - lang), med unntak av siste som gikk overraskende fort. 

Konklusjon:

Intervaller kan fint gjøres etter innfallsmetoden! Friidrettsbaner er veldig fine for å få føling med tempo og til å lære seg å løpe relativt jevnt. Dessuten er underlaget skånsomt for beina. Så, om du har en bane i nærheten - bruk den! (Men oppfør deg pent, det er noen enkle kjøreregler som at man ikke løper feil vei i bane 1 og 2, man løper selvsagt ikke sikksakk mellom banene (med midre man er helt alene) og at man i alle fall aldri står i de innerste banene(!). Det er dessuten bra for beina om du løper oppvarminga og nedjoggen feil vei - men da i en av de ytterste banene)

Konklusjon 2 er at jeg burde være løpeklar for lørdagens Bislettmila. Game on!