Ned som en fell, opp som en bjørn
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen (og igjen) : en skade kan være akkurat det du trenger.
(Headingen er selvsagt reinspikka vrøvl og pølsevev)
Jeg ønsker meg ikke akkurat skader, det er ikke sånn å forstå. Men når det først er bad shit, er det jo bedre å snu det til noe positivt. Jeg greier det aldri fra dagen én, ganske langt unna faktisk. Denne gangen var det litt todelt, først tenkte jeg "Okei - noen rolige dager har jeg sikkert bare godt av". Problemet var bare at det slett ikke bare var «noen dager» - nå som det er på hell kan jeg telle til over 100 slike dager. Problemet med å tenke «noen rolige dager er sikkert fint», er at man ikke kommer i gang med alternativ trening, som er nøkkelen til både det ene og det andre.
På en måte skulle jeg gjerne visst det jeg vet nå, fra start. Men på en annen måte, er jeg glad jeg ikke visste at så mange fine treningsdager skulle gå i dass. Det kunne blitt veldig deprimerende start på sommeren - nå skal det sies at sommerferien var relativt trist treningsmessig uansett. Så kanskje hadde det vært mest bra om jeg visste, men slikt får man uansett aldri svar på!
Når dager ble til uker, og uker til måneder kom jeg i gang med alternativ trening for alvor- jeg kunne definitivt kommet i gang før, men det er flere årsaker enn allerede nevnt. Jeg trente mer styrke i starten av sommerferien - men ribbeinsbrist torpederte det i nesten to uker. Etter at det ga seg har jeg vært ganske så flink - om jeg må si det selv, og det må en jo! 3 til 4 økter med styrke i uka er milevis over mitt vanlige nivå. Men med en skikkelig innsats kommer jo resultatene raskere, og det er ikke meg i mot.
Plutselig hadde jeg nok armstyrke til å få hodet opp. Det kom helt ut av det blå og var en utavmegsjælopplevelse
Kondisjonsmessig har jeg vært å finne på ellipsa, men de siste par ukene har jeg også kunnet løpe litt. Jeg må holde igjen, øke km og fart veldig forsiktig. Noe som er veldig vanskelig, men veldig positivt for den alternative treninga. Og det er i grunn den alternative treninga som kommer til å bære frukter. Jeg vet at hvis jeg kunne løpt en mil om dagen hadde jeg glatt bytta bort styrke og faenskap med løping. Jeg er tross alt ikke omvendt eller frelst - jeg er mer «nød lærer kaken kvinne å spinne». det er langt mellom de blokkene. Hvis du skulle lure på det en gang
Ikke akkurat true love, men svette er svette
Alltid kjekt med selskap på trening. 6 åringen er meg overlegen i styrke
Planen nå er i alle fall at jeg endelig skal få på plass en styrkeøkt FAST i uka etter dette og at jeg skal ha hevet nivået mitt betraktelig nå disse ukene hvor jeg trener strukturert styrke ca 3 ganger i uka. Det skal bety både færre skader og bedre løping. Det er som en dårlig reklamefilm egentlig, men det gjelder som alltid å være fast i troa og ta det man får
Løypa var tipp topp! Tanks å greier er jo kult når du er ni år
I tillegg til alt dette styrke-fjaset, prioriterer jeg nå løping med guttungen på ni år. I helga løp vi 5 km i sentrum på Hedersløpet (heldigvis for han kun 4,5 km - han var skikkelig sliten!) og til helga stiller vi i Oslos bratteste. Målet er å ikke bruke så mye lenger tid på den halve distansen opp der, som vi gjorde rundt festningen i helga. Det holder nok hardt, men noen mål i livet må en tross alt ha, det har jeg hørt. Eller lest et sted.
Midt i mellom de der to planlegger vi å stille til start på SRM i morgen, det er vel egentlig den distansen og løypeprofilen som passer han best. Kanskje han får med seg litt selvtillit på kjøpet? Det kan komme svært godt med på lørdag.
Jeg skulle selvsagt veldig gjerne vært i stand til å løpe konkurranser nå, men det er nok et godt stykke frem dit. Formen er jo også sånn tålelig bedriten, så jeg antar jeg bare skal være glad til.
Det jeg fremfor alt har lært den sommeren er hvor viktig det er å trene for meg. En skikkelig hard økt, masse svette og numne muskler - jeg visste ikke HVOR viktig det egentlig var for min trivsel i hverdagen. I utgangspunktet syns jeg ellipse og styrke er noe skikkelig herk, men jeg har overraskende nok funnet både det ene og det andre av positive ting i det. Det er kanskje ikke EKTE endorfiner, men noen ganger er etterligninger helt okei
Mye mer av dette ønskes for 2018!
Løping ute er fortsatt the real thing.
Det er mindre enn tre måneder til jul Laila. Jeg håper du har kjøpt inn de fleste gavene nå.
Antar du strever litt med min. Jeg ønsker meg en uke eller tre på treningsferie. Skulle være ganske lett å fikse. Velbekomme liksom
