Konkurranser, MaratontreningSiri S JohnsenSeptember 06, 2015runnersno, nordmarkstravern, terrengløpComment

Nordmarkstravern 2015 - et sølete løp!

Konkurranser, MaratontreningSiri S JohnsenSeptember 06, 2015runnersno, nordmarkstravern, terrengløpComment

Kjapt oppsummert om årets Traver: Gjørme, gjørme og atter mer gjørme

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Jeg elsker Nordmarkstraver´n. Og i år hadde de gjort en vesentlig forbedring: Puljestart! Nesten ikke kø i det hele tatt jo. Dessverre glemte de å legge inn spesialbestilling hos været. Håper det forbedres til neste år:-) 7-800 løpere deltok i heltravern i år, og jeg tror de fordelte de på fire puljer med 5 min intervall mellom startene. Etter min mening var dette veldig vellykket. Tusen takk for supert arrangement, i år igjen! Funksjonærene ute i løypa er fantastiske!

Disse bildene la arrangøren ut på Facebooksiden sin en av dagene før løpet - og jeg kan bekrefte at det var slik det så ut. Men gjørma hadde de ikke dokumentert, og det skyldes nok at den var i utvikling og økte eksponensielt med antall løpere som travet over.

Jeg var forberedt på vanskelige forhold, men jeg visste likevel ikke hvor mye vann og søle det skulle bli. Jeg hadde i utgangspunktet et mål om å løpe på ca 2:55, men skjønte at å perse med 4-5 min ville bli vanskelig (/umulig?) under årets våte forhold. Fokus ble derfor flyttet bort fra tid, til å komme gjennom løypa uten skader. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort, men jeg fulgte den planen til punkt å prikke til jeg var over og ned fra Gørja. (Arrangør hadde advart spesifikt mot partiet ned derfra, og jeg syns forsåvidt bakkene ned der er krevende nok under langt tørrere forhold enn vi hadde i går). Jeg jublet både inni meg og utav meg da jeg var trygt nede fra gjørmesklia. Jeg greide ikke å ligge bak køen, men løp forbi den ene pingla etter den andre - uten å falle. Mens jeg kontrollert skled nedover tenkte jeg at dette må være sånn de har det i barnehagen. Søla stod oppover leggene og vannet trakk inn i skoene. Så jeg smilte og koste meg - jeg har tross alt aldri gått i barnehage!

Etter Gørja gikk kanskje lufta litt ut av ballongen, og jeg begynte å tenke mer på sluttid og mindre på sikkerhet. Et eller annet sted over Kamphaugåsen bråbestemte jeg meg for en alternativ vei gjennom gjørma, og det kan jeg si; brå retningsendring på glatt berg er oppskrift på å skli. I tillegg var ikke den alternative veien noe bedre heller - så blod helt forgjeves! Hvis ikke dette lille uskyldige fallet da gjorde meg litt mer forsiktig på resten av stien? Det er lov å håpe!

På stien etter Kamphaugåsen var det så mye vann at jeg tenkte at jeg likegodt kunne vært med på swimrun eller rafting. Det var som å løpe i en eneste lang bekk! Etter dette skal jeg innrømme at jeg mistet litt av viljen, begynte å gi litt faen i tiden og resultatet. Det gikk jo så sakte!! Det er så sant som det er sagt; det mentale er viktig! Hodet er det første stedet man blir slitent. Merk mine ord!

Jeg løp forbi mange hele veien, men nå var jeg egentlig lei av all gjørma og vannet. Pulsen gikk ned, og det irriterer meg litt nå i etterkant at jeg ikke greide å holde intensitet og motet oppe. De siste 2-3 km greide jeg å få litt fart igjen, men da hadde jeg faktisk gått (!) i bakkene fra Hammeren gård. Det har jeg aldri gjort før, og jeg gremmes!! Men kanskje tapte jeg ikke så mye på det, men for en lav moral.

Jeg løp inn til en fin åttendeplass i klassen min, på tiden 3:03:40- ca 4 min bak tiden i fjor. Jeg vet ikke hvor mange minutter forholdene tar, men antar det er mer enn fem. Det estimatet er kun basert på skjønn!