All good things must come to an end. Det er sånn det er. Alle veit jo det. 

Saken er at du og jeg Walter, det er dømt å gå på trynet. Jeg har jo Stian, og selv om Per bytta bort fele mot ku, er det ikke sjans i havet at jeg bytter bort Stian med noe som helst. Selv for deg Walter. Det er ikke deg, det er meg. Æresord. Det er alt det du gjør med meg og formene mine.

Vi kan ikke fortsette sånn. Vi må rett og slett gjøre det slutt. Kanskje ikke sånn helt endelig og 100%, det er å ta i syns jeg. Det er tross alt ikke så alvorlig heller. Litt sånn og av til, det tror jeg Stian går med på. En lørdag i dann og vann - ikke sant. Men alle de hemmelige treffene, hver eneste dag. Det går bare ikke mer. Jeg må tross alt tenke på familien. Og formene. Og Oslos Bratteste. Plutselig er den der igjen.

Men takk for alt da Walter. Jeg skal tenke på deg hver dag altså. Hver eneste dag. Hver eneste time. Tro meg.