18 gange tusen liksom
Hjelpes! I dag sprang Lise Marit og jeg 18 tusenmetere på NIH-banen, med start kl 8:40. For en galskap! Med seks løpeøkter denne uka, og en femmils tur på sykkel, var jeg ikke sånn kjempepositiv før økta. "Vi må over ti for at det skal gjelde som maratonintervaller" sa jeg til Lise Marit, som var førstereis på dette opplegget. "Og vi må over tolv for at vi skal kunne skryte av det. Jeg drømmer om å få til 15 i fem blank fart - men det tror jeg ikke går i dag."
De første ti går litt trått. Man må forsøke å ikke tenke på totalt antall intervaller, men det gjør en jo likevel. Jeg forsøker å fokusere på 10+2, og så 1+1+1 så lenge det går. Men det egentlige målet om 15, 16 eller 18 blinker i det fjerne hele tiden. Etter 10+2 ble alt egentlig bare helt utrolig lett! Rundene føltes å være kortere og kortere, plutselig hadde vi fjorten, og femten - og farten bare økte - så kunne ikke gi oss heller. Så, da ble det altså hele atten stk på oss - og vi kunne løpe med hodet hevet hele veien hjem. Men, da kjente vi også at beina var påvirket av farten og mengden. Uansett smadra bein eller ei, dødsfornøyd - og jeg tror formen er i anmarsj! Passer jo veldig bra med Nordmarkstravern til helga:-)
Se på disse tidene per tusing da!
De ti første: 4:38 – 4:51 – 4:57 – 4:54 – 4:53 – 4:55 – 4:53 – 4:46- 4:55 – 4:50
De åtte siste: 4:51 - 4:49 – 4:49 – 4:44 – 4:46 – 4:44 – 4:44 – 4:37
Starta litt raskere enn planlagt, kjennes nesten alltid lett ut på tartan. Var redd jeg ville få svi for denne åpningen, men ikke bare holdt vi helt inn, nei vi avslutta helt utrolig sterkt! Eller er du ikke enig kanskje?
JEG er i alle fall dødsimponert over oss - og vi kunne definitvt løpt flere (om vi altså ikke hadde startet på det der 4:45 ish tempoet). Det er forøvrig 30 sek pauser som gjelder.
Hvor mange andre driver med sånne intervaller som maratontrening?