Rapport fra kaosheimen
Milde Jens og hans bananer, jeg er glad livet mitt vanligvis ikke er like fullstappet av "må huske" og "må gjøre" og "må ikke kollapse", som livet mitt er akkurat nå. Å flytte er seriøst ikke for amatører, og jeg gleder meg bare sykt mye til ting roer seg litt ned. Men akkurat nå er det bare å brette opp ermene og la det stå til.
Jeg orker virkelig ikke fortelle om alle tingene vi driver med, jeg vet ikke engang om jeg vet alle tingene vi driver med. For jeg har alzheimer, og dessuten har jeg krasjlanda. I dag da jeg skulle på intervallene i parken med Treningscamp, fant jeg ut at Smart run klokka ikke var satt på lading etter søndagens løpetur (drit med sånn trådløs synking ass!) - og å bruke den gamle polarklokka var en dårlig plan b - for den var jammen også tom. Satt den smarte til lynlading, men ingenting skjedde. Lurt å ha greia kobla til strøm også, ikke bare en løs lader. Herregud, det er sant som de sier: hastverk er lastverk. To tomme klokker og en elefantkropp. Bra onsdag. Ja, også innlevering av selvangivelsen en hel time før fristen. Living on the edge it is. I morgen er en ny dag, nye muligheter til å gå på trynet.
Tilfeldigvis (neppe) har jeg pådratt meg en betennelse i høyre hånda. Godt vi ikke skal flytte eller noe sånt nå, som krever bæring og sjauing. Eller har unger som må løftes og bæres på gullfat. Det er skikkelig flaks ass. For høyrehanda verker verre enn E-verket. (Fins det fortsatt?)
Men, det viktigste da: Jeg har bestemt meg for at vi ligger bra an med flyttinga. Kjøkkenet er halvtomt, stua er nesten bare møbler, kontoret/roterommet er selvsagt fortsatt et roterom (det skulle ærlig talt bare mangle!), garasjen og utebodene er nesten tømt og terrasen er naken. I det nye huset har vi en hyggelig uteplass med hagemøbler og krukker med flere levende blomster(!), litt mat i kjøkkenskapene, nytt fryseskap og kjøleskap på plass, alarmen er installert og det er klær i skapene. Dessuten er stuegulvet slipt lyse og fine, og snart står semiekstrem forvandling av kjøkkengulvet for tur. Henda mine stinker klorin, etter at jeg har desinfisert nesten alle skapene, men hva er vel bedre enn å døyve all den grusomme, vårlige luften med litt klorin? De siste skapene får sin runde med filla i morgen, gled dere finerplater og håndtak - her kommer jeg!
Nå skjønnhetssøvn. Eller hva det nå enn er som skjer i det puta treffer hodet, eller var det omvendt. Hasta la vista baby og peace out. Om du vil bruke arbeidernes dag til et stykke ærlig arbeid er det bare å melde seg til tjeneste.
