Trist og rådvill

Ok folkens - nå trenger jeg råd fra dere. Jeg vet jeg har gitt dere elendige råd i lange tider, men jeg håper dere kan vise storsinn og gi bare gode tilbake. Alle vet det er sånn det må fungere, vi er tross alt snart i 2014 - fremtiden! 

Saken er omtrent så her:

Løping er nådeløst konkret og enkelt, men det er også masse følelser i det. Dette blir trolig den mest personlige bloggposten du finner her på fem over. For meg går løpefølelsene for tiden veldig rundt klubbtilhørighet. Jeg har deltatt i løp som også har tellt som KM og NM - uten å bli tatt med på sistnevnte når medaljene skal deles ut Jeg trenger ikke en eneste medalje så klart, men jeg innrømmer at jeg da føler meg som litt andresortering. Litt mindre verdt rett og slett. Jeg har betalt startkontingenten som de andre, jeg har løpt fra start til mål som de andre og jeg har kommet i mål blant de tre første i min klasse. Men, uten klubb i NFIF er jeg utenfor mesterskapet. Det føles som å være annenrangs, ikke god nok og ikke helt med. Prinsippet er forsåvidt greit nok, men det er ikke akkurat perfekt heller. Jeg hadde vært i en skikkelig klubb om det var noen som ville ha oss mosjonister i en. 

I tillegg til denne utenforfølelsen på slike mesterskap kom forbundet nå i vår altså med den mye omtalte lisenssaken. Uten helårslisens er banestevner, som Bislettmila(?), ikke åpen for min deltakelse lenger. Det ble liksom dråpen for meg. Det handler ikke om pengene, men om følelsen det gir meg. Ikke er jeg verdt noe - men penga mine skal de gjerne ha. Greia er at jeg egentlig har lyst til å være i en skikkelig klubb, jeg bare finner ikke en som passer for meg. Og tro meg, jeg har lett.

Så det jeg vil spørre dere om er skal jeg stifte en ny løpeklubb, for sånne vanlige hverdagsmosjonister som meg, uten håp for olympiske medaljer i fremtiden, eller om jeg skal melde meg inn en eksisterende (og i så fall hvilken). Hvis du syns jeg skal stifte en; ville du meldt deg inn i den om kontingenten var på et anstendig nivå og det ikke var krav til loddsalg, dugnader eller annen moro?

Nå er selvsagt ikke spørsmålet så enkelt som "start ny klubb eller finn en". Det er jo nemlig slik at jeg allerede har lagd en løpeklubb, og begge disse alternativene er ikke kompatible med å fortsette det engasjementet slik jeg ser det. (Den løpeklubben jeg har lagd er bare en forening og ikke tilsluttet NFIF, og det er heller ikke noe ønske blant medlemmene at den skal bli det - og det har jeg forståelse for). Akkurat nå heller jeg mest mot å starte en bitteliten løpeklubb og søke medlemskap hos NFIF - og fortsette TC sitt flotte og gratis treningstilbud. Men en annen del av meg tenker det er mye enklere og minste motstands vei å melde seg inn i en klubb som allerede eksisterer, hvor sannsynligvis også barna mine vil bli aktive med tiden. Da er det veldig naturlig at jeg engasjerer meg i den klubben med hele hjertet, og da tror jeg ikke det er plass for TC engasjementet lenger.

Begge alternativene medfører uansett at jeg ikke løper med TC som lag/klubbnavn i løp lenger, eller med TC drakta. Og det gjør meg utrolig trist! Og vemodig. Og ute av stand til å konkludere med hva som er best - og det er jo derfor jeg spør dere om råd og innspill. Treningscamp er blitt en stor del av løpelivet mitt, det har gitt meg så mange nye og gode løpevenner og ikke minst gode treningsøkter og morsomme løpskonkurranser. Og på mange måter identifiserer den meg som løper. Jeg er liksom Treningscamp, og TC har vært min lille ekstra baby (som har vokst seg utrolig stor på fem år!).

Fotorettigheter: kondis.no Heming Leira. 

Men, alle gode ting tar jo slutt - det vet vi jo. Vi skal alle dø, det er bare et spørsmål om tid og sted. Så, er tidspunktet nå? Hvor går veien videre? Blir det mer tyll og fanteri på meg?

Bakgrunn: Jeg skrev dette på TC bloggen i vår og jeg skrev dette her i høst, uten at jeg beskrev skikkelig om hva jeg følte inni meg. Jeg følte faktisk for å legge løpeskoene på den såkalte hylla - men jeg føler at jeg har kommet ett steg videre fra det nå.