Ukas tall: tjueen

Ukas tall er 21 siden jeg hadde bursdag denne uka, på mandag den 21. og da ble jeg hele 21 år. Juhu, partyyyyy! 

Dette er fra butikken forever 21 i London. Jeg ble helt sliten i hodet av alle mønstrene og fargene. Og følte meg 121 år gammel

Særlig. Det var jo ingen av dere som trodde på dette, var det? Når man ikke engang greier å lure seg selv da veit man at man har et håpløst case. Jeg husker seriøst ikke engang hvordan det var å være tjueen. Det er nesten så jeg tror jeg hoppet over det. Har det skjedd? Hvis man ikke husker det, har det vel ikke skjedd. Sånn er reglene. 

Ukas tall er selvsagt 21 fordi jeg løp halvmaraton på Lørenskog i går. Og halvmaraton er liksom 21,1 km langt. Eller kort om du vil. Men i går var det 21 kilometer langt. Det er oftest kortere på trening, selv om det tar lengre tid. Pussig sammentreff. Men siden jeg har skrevet og snakket mer enn nok om akkurat det må jeg finne på noe annet å fortelle dere om tjueen. Som at jeg ble tjueen år, ikke sant. Jeg var nok noen kilo lettere og noen minutter raskere den gang, men tyngdekraften øker med alderen, det er noe alle vet. Det jeg husker fra jeg var så ung, sånn midtveis i den kalde krigen, er at man fikk kjøpt lodd som het tjueen (eller var det tjueett??). Ikke husker jeg hvordan det fungerte, men jeg er temmelig sikker på at jeg aldri vant noe som helst.  Og hvis jeg hadde vunnet ville toppgevinsten høyst vært på tjueen kroner. Det ville jo også vært tilstrekkelig for å kjøpe tjueen kroneis eller 84 bugg til 25 øre stykke. Utrolig så mye lykke man kunne kjøpe for 21 kroner. Det beste med de gode gamle dagene er uansett at de ikke kommer tilbake.

21 er forresten summen av de seks første tallene, det er litt stilig da:-) 

PS! Jeg har lagt ut en side med gis bort - akkurat nå finner du noen tekniske løpetrøyer der. Neste gang er det kanskje en bil eller en diamant, eller lommetørkler. Den som følger med får se.