Nå var det endelig tiden for sesongåpning i Norge også! Etter 10k i Alicante for 6 uker siden har det vært nesten bare maratonfokus på treninga mi, så en ny 10k var ikke egentlig veldig fristende. Men, vi driver jo ikke med dette for gøy eller noe sånt absurd!

Maria hadde fylt opp bilen med earlybirdsa Marita, Kristin og meg - og i Drammen møtte vi flere av jentene som skal til London: Lauren, Ellen og Nina. Anne-Grethe og Ingvild traff vi også der ute, vi ble etter hvert en kjempestor gjeng spreke og glade jenter. Det handler jo nemlig ikke bare om løpingen, selv om den er utgangspunktet for at vi er der, det er jo absolutt ikke det samme å dra alene til et løp. Selv om det også kan være kjekt altså!

Forventningene mine

De var skikkelig lave! Intervalløktene min har bestått av økter som 3 x 3 k og 4 x 2 k, jeg har vært nede på 4 x 1,5 km - men det er vel det korteste dragene jeg har hatt. Så noe 10k trening har det absolutt ikke vært. Men heldigvis funker jo også langintervaller som trening for kortere distanser, de bare er ikke så spesifikke for det. Og de intervallene jeg har kjørt har vært i tempo på ca 4:50-5:00, og godt under terskel. Så jeg var temmelig blank på hvilken fart og intensitet jeg kunne holde på en mil. Jeg håpte at 4:40 kunne gå, men sikker var jeg absolutt ikke. Langturene på 30-35 km har jo heller ikke akkurat trigget melkesyrekjøret. Det er London maraton om 2 uker, og dette skulle være en gjennomkjøring. Lurt å ha startummer på fra tid til annen så man ikke ruster bort!

Så hvordan gikk det?

Det er ikke så nøye med å bygge opp stemningen her, vi kan gå rett på sak. Det gikk over all forventning, noe som kanskje ikke er særlig overraskende gitt de lave forventningene mine:-D

Starten

Etter litt oppvarming med Maria gikk vi mot startområdet. Vi hadde fått av oss de lange buksene og jakkene, og stod nå klare med de raskeste skoene våre, i shorts og kortermet. Det var brått blitt sol og litt varmere vær! Vi bana oss vei inn i startpulja, speida etter Ingvild, Marita og Anne Grethe som hadde samme startpuljemål som oss. Det var klin umulig å finne ut hvor de ulike puljene egentlig var, men vi fikk etterhvert øye på en fartsholder som sa hun skulle løpe på 45 min. Vi lirka oss litt foran henne, og kom oss avgårde i helt bakerst i det som viste seg å være pulje 2. Det var et helsikes spetakkel av armer og bein, alt for liten plass og ingen luft mellom. Mannfolk som bare brøyta seg frem og ga f i hva eller hvem som stod i deres vei. Men vi kom oss helskinnet fra det, ingen snubling i bein og fall. Endelig ble det vår tur til å løpe ut.

De første kilometerne

Maria satte opp farten allerede fra start, og jeg så henne forsvinne inn i mengden. Marita hadde startet rett bak Maria og meg, så jeg antok hun lå i rygg. Ingvild og Anne-Grethe så jeg ingen ting til før start, og viste ikke om de var foran eller bak. Jeg forsøkte finne et tempo som jeg trodde kunne bære meg hele veien gjennom, og det var ganske grei flyt ut fra start. Klokka viste at jeg løp i ca 4:40 tempo, og jeg tenke at det tror jeg er et realistisk opplegg i dag. Men første kilometer piper på 4:34, og jeg blir litt overrasket over at det kjennes så lett. Jeg lar meg på ingen måte rive med, men forsøker å holde på en god flyt og løpe billig. Det er jo også helt flatt her, og lite vind. Kilometer 2 går på 4:28 og klokka piper ganske så spot on på markeringen i løypa. Tror 45-fartsholderen med et kobbel raser forbi meg her, til tross for at jeg løper i “rett tempo” for de. Men jeg lar de gå, jeg orker ikke løpe i den mølja. Kilometer 3 er også så godt som flat, kun en liten undergang og jeg overbeviser meg selv om at det er lett opp her. Selvsnakk er bra, og det piper på 4:31. Må klype meg i armen over at det går så lett, pulsen er fin og sola skinner. “Vær forsiktig nå Siri” hvisker en stemme i øret mitt.

Midtpartiet; 4-7 km

På den fjerde kilometeren begynner det å stige litt, både løypa og pulsen min. Men tempoet holder seg omtrent uendret, 4:34 og pulsen er fortsatt under 150. Men på den femte kilometeren kryperen pulsen over 150 og km fem piper på 4:29. Og nå er vi altså helt plutselig halvveis, og snart skal vi vende i rundkjøringen der oppe. Jeg har forventninger om at etter vending skal det bare rulle på. Det er sånn jeg husker det fra i fjor. Så jeg begynner å se lyst på livet!

Det går vel egentlig ikke så lett likevel, og jeg skriver det på kontoen rustent konkurransehue. Jeg graver ikke i det hele tatt, jeg bare skraper i overflaten. Er så redd for å møte mannen med ljåen og hele den bøttebaletten, er ikke mentalt klar for det. Kilometer 6 og 7 piper på hhv 4:29 og 4:34, her er det en drikkestasjon og den er kort og kaotisk. Mannfolk som stopper helt opp og tar alt for mye plass. Det er jo ikke en bar heller da. Kom dere i løpinga og la andre få en liten tår også!

Siste 3 km

Nå er det bare å mate på. Det må bli slutt på den her safinga og kontrollgreia, nå er det tut og kjør. Det skal jo faktisk også gjøre litt vondt! Men kilometer åtte piper likevel på 4:34, hva er det jeg driver med? Jeg sa gass, ikke brems! Det går faktisk også litt nedover her, så nå må du jaggu skjerpe deg Siri. Har du dratt ut hit for å skrape i overflaten eller er du med på et løp? Jeg er åpenbart rusten i den der ta seg helt ut greia. Det er akkurat som jeg har glemt å koble over fra fornuftig og rolig åpning til GAME ON.

Den nest siste kilometeren går på 4:26, og det er jo mer godkjent, men heller ikke nå graver jeg dypt nok. Det føles evig langt inn til mål, men jeg greier å gire opp litt ekstra de siste 2-300 meterne tror jeg, og tross litt stigning sier strava, så får jeg 4:29 her. Nå har de siste kilometerne dessverre vært litt ut av synk med markeringen i løypa så jeg passer 10 km på klokken litt før jeg faktisk er i mål. Tiden blir 45:25 offisielt, noe jeg er veldig happy med. Gitt alle de forbaska forutsetningene.

Evaluering

Jeg er ikke fornøyd med at jeg ikke maktet grave, men jeg er veldig fornøyd med et godt disponert løp med ganske jevn løping. Jeg er også happy med at jeg kom inn på 45 -tallet, det hadde jeg ikke trodd, bare håpet på.

Jeg tror i etterkant at jeg kunne løpt litt fortere om ambisjonene mine var litt høyere, jeg løp aldri for sub 45 og ble fornøyd for tidlig i løpet. Det var kanskje hovedproblemet, jeg overpresterte ifht egne forventninger - og hadde dermed ikke noe mål for øyet. Jeg var rett og slett for happy med at jeg greide holde et raskere tempo enn jeg på forhånd trodde var realistisk.

Konklusjonen er uansett at maratontrening er ikke så himla dårlig 10k trening heller, selv om det nok er et stykke unna optimalt. Og, jeg er på vei. Tror jeg i alle fall. Jeg er ett minutt dårligere enn jeg var her i fjor, da gikk alt åt skogen etter sesongåpninga. Jeg håper jo jeg har blitt veldig mye klokere siden det - sånn et dette bare er begynnelsen på en bra sesong. Jeg krysser fingrene for det, og fortsetter med forsiktig progresjon på kvalitet og mengde. Løpinga er veldig viktig for meg, så jeg håper jeg kan få til en hel sesong uten store stein i skoa.

Early bird jentene presterte bra da! Kristin og Ingvild vant klassen sin, Kersti ble nr 2 i klassen sin, i 45-49 ble Maria nr 7, Marita nr 14 og jeg nr 15. Må ta med at Anne-Grethe ble nr 12 i samme klasse, selv om hun ikke har gjort early bird ut av seg (ennå).

Etterpå var det litt nedløping, og her gikk jeg på en skikkelig næringssmell. Hadde glemt at timene hadde løpt på og at jeg ikke hadde spist siden frokost. Plutselig begynte beina mine bare å riste og jeg følte mest for å legge meg ned. Heldigvis spotta Marita en åpen Joker og der hadde de både banan og red bull Den beste red bullen jeg har smakt, noe som absolutt sier ingenting siden jeg ikke drikker sånt! Den forrige gangen, som var den første, var på slutten av maratonløpet i København våren 2019. Ingen fare for at jeg blir hekta med det første, selv om det begge disse gangene forsåvidt var himmelsk godt med litt red bull! Kanskje jeg faktisk skal hive meg på det kjørt der??

Arrangementet

Jeg syns løypa er lettløpt, den er ganske rask og enkel å forholde seg til. Det er greit med plass de fleste stedene, men det hadde ikke gjort noe om det var mer luft mellom startpuljene og kanskje færre i hver av de. Samme gjelder etter målgang, her er det smalt og det blir tett med folk etter hvert.

Mye er bra med logistikken ellers også, rundt bagasjeoppbevaring og toaletter f.eks. Kult med musikk da vi kom tilbake i undergangen! Ganske bra med folk langs løypa også. Bra trøkk i “partyteltet” utenfor skolen hvor startnummer og sånt ble hentet. Syns også denne “hallen” var blitt veldig mye mer rikholdig og spennende sammenlignet med tidligere år. Så ut som det var ganske lange køer for startnummeruthenting da, her var jeg heldig, Kristin dro ut på lørdagen og hentet til oss.

Jeg takket nei til medalje, men den så fin ut og falt sikkert i smak!