Etter mye om og men, og vingling og dingling, har jeg falt ned på at jeg tar turen til Drammen i morgen. Det blir min tredje start i Påskemaraton, men i år dobler jeg til maraton. Ikke fordi jeg har gjort så veldig mange maratonforberedelser i år, kanskje tvert om.  Jeg har lyst til å teste maratondistansen uten det jeg mener er nødvendig antall langturer over 30 km. 

Jeg er forberedt på at det blir langt 

På trening har jeg den siste måneden løpt to turer på 25 km og to på 27 km. Mange vil sikkert hevde dette er tilstrekkelig maratontrening. Men jeg sverger på å få 3-5 turer over 30, fordi det gir meg selvtilliten jeg trenger på distansen og det gir meg ro på at beina tåler 42 km. Det er viktig å utfordre halvsannheter! Og spesielt egne dumme (??) fordommer som begrenser eller låser en i mønstre. Men jeg er spent på hvor hardt dette blir. Og ikke minst hvor tidlig det blir hardt.  

Jeg gruer meg

Men jeg gjør det altså helt frivillig og betaler penger for det. Og jeg bruker av familietiden. Sånn har det blitt. Alt for å teste og forstå maratondistansen, og for å bygge kapasitet til vårens og sommerens maraton på Beito og i Nordmarka. Slik at jeg kan bli bedre på maraton, og forhåpentligvis snike meg under den hittil så uoppnåelige 3:40 grensen. Jeg har tenkt å greie det i 2015, og har satt av tid til flere forsøk! (Men det skjer altså ikke i morgen).

Er jeg frisk?

Det er liksom det store spørsmålet. Og bakgrunnen for all vinglingen nå de siste dagene. Siden jeg altså har bestemt meg for å løpe helmaraton i morgen, kan du jo gå ut i fra at jeg betrakter meg frisk nok. Men sikker kan man vel aldri bli. Jeg hoster og snørrer, men langt mindre enn før helga. Så, jeg tror jeg er frisk (nok).

Har jeg gjort noen maratonforberedelser?

Nei, ikke utover at jeg har disse fire turene på 25-27 km og to uker nå med få km i beina (mest pga sykdom, men dog det teller). Bildet her er etter en 27 km tur der jeg nok (heller) ikke var helt frisk.  Regner med jeg kommer til å være dobbelt så sliten i morgen... minst

Jeg skal finne frem sko og klær nå etterpå, og litt energi til før, under og etter. Så er det bare å sette på vekkerklokka (jeg mener selvsagt alarmen på iphonen).  Og krysse det som krysses kan! Ønsk meg lykke til og hei på meg om du er i Drammen i morgen:-)

Mål 

I morgen er målet først og fremst å fullføre med snev av stil. Jeg har tenkt å kompiskjøre med Anne, men jeg frykter at hun dumper meg på runde 3 eller 4. Derfra og inn blir det nok helt forferdelig tungt. Målet er at det blir hyggelig helt til Anne stikker - og at det hyggelige varer klart lengre enn det uhyggelige.  Det er lov å drømme! Tidsmessig håper jeg på rundt fire timer.  Og kanskje får jeg med meg mitt tredje glass fra Drammen - de er supre vannglass!