Jeg har ikke satt opp planen for løpeåret 2014 ennå, annet enn at jeg er påmeldt Amsterdam Marathon i oktober. Men det er jo masse tid til løp og moro før det, og jeg gleder meg til å sette opp en slags løpeplan for 2014. Jeg har imidlertid hatt fokus på en annen parameter siden i høst en gang, som skyldes lisenssaken og den klubbløse tilværelsen jeg har levd så langt (og skrevet ett og annet om). Jeg har vært på klubbjakt. Klubbjakt betyr at jeg har gått rundt med pil og bue på google, og søkt opp hver eneste lille friidrettsklubb i detta landet. Neeeeida. 

Jeg har vurdert flere klubber og vært i kontakt med to av de,  og vurdert frem og tilbake tusen millioner ganger hva som er best for meg som løper, meg som forelder til evt løperbarn, min rolle i Treningscamp og ikke minst alle Camperne. Den ene klubben jeg snakket med hadde lyst til å bygge opp en mosjonsavdeling og jeg hadde lyst til å hjelpe de med det, og jeg så for meg at Treningscamp kunne ha et samarbeid med denne klubben slik at løpere der kunne inspirere TC og at TC kunne være en slags rekrutteringsplass for klubben. Hjertet mitt ønsket denne løsningen. I juleferien begynte imidlertid hodet å komme med innspill om at høsten hadde vært hard nok som det var og at jeg kanskje ikke burde ta på meg en slik oppgave nå. Å bygge opp en gruppe er hardt (men veldig morsomt) arbeid, TC ble ikke til av seg selv. I tillegg tenkte jeg på mine egne behov, det føles litt egotrip men. En av årsakene til at jeg ville være i en klubb ( i tillegg til helårslisens, innenforfølelsen, banestevner) er at jeg ønsker å kunne få litt inspirasjon og hjelp fra de utøverne som er litt og mye bedre enn meg.

Beslutningen ble tilslutt tatt etter samtale med Anne, som jeg har trent litt sammen med i parken og andre steder nå og da. Hun var så positiv og veldig overbevisende, jeg følte meg sågar ønsket i klubben. Det trengte jeg sårt i min rådvillhet- så tusen takk Anne! Så, jeg landet altså på den andre klubben av de to jeg vurderte seriøst, den som har en slags mosjonsavdeling og en egen langdistansegruppe. (Jeg håper langdistanse ikke er ultragreier!). 

Beslutningen føles utrolig stor, viktig og riktig - men langt fra enkel.

Jeg er nå innmeldt og ønsket velkommen i sportsklubben VIDAR. Har også mottatt det første ukesbrevet, som var informativt og motiverende! Nå gleder jeg meg til min første klubbtrening, som jeg ennå ikke vet når blir pga tidskabalen men men...  

Jeg gleder meg til å bli kjent med flere av løperne i gruppen og klubben, og jeg gleder meg til å løpe med ny drakt og nye farger - selv om jeg skal vedgå at det er utrolig vemodig å legge bort TC bunaden.  Så jeg ser ikke bort fra at jeg tar et løp eller tre i løpet av sesongen for superCamperne, jeg håper det er lov i sånne private aktører løp som f.eks iformløpet hvis det passer å løpe det i år.

Etter at denne beslutningen er tatt og effektuert er det på tide å tenke frem mot mål for 2014 og hvilke løp jeg skal delta i. Det føles befriende og godt å ha lagt denne avgjørelsen bak seg, og å dermed kunne se fremover! Det eneste jeg vet om målene er at de skal være hårete:-) 2014 skal være året jeg tar et steg frem, det skal ikke gå litt fortere - det skal gå mye fortere:-) Da må jeg gjøre noen vesentlige grep - det er det eneste jeg vet, og jeg har startet!